Min reise

Jeg starter ved å vise et bilde av meg som 3 år. Hun er mitt indre barn, som er med meg den dag i dag, og vi jobber sammen i tykt og tynt. Hun er min største læremester. Marie 3 år var uredd og hadde selvtillit. Jeg derimot, jobber med saken ;)

Jeg har verdens beste mamma. Hun har verdens største hjerte, men slet med angst og depresjon. Her startet min interesse for psykisk helse, for hvis ikke legen kunne hjelpe henne til å bli frisk, hvordan skulle vi løse dette selv? Herfra startet min selvutviklingvei. Jeg ville at mamma skulle bli frisk.

På skolen presset jeg meg for hardt, og jeg visste at om jeg presset meg like hardt på NTNU som på videregående, da ville jeg møte veggen. Den kom, fordi jeg ga litt slipp. Da jeg endelig kunne slappe av med litt rolige fine fag på det tredje året på petroleumsgeologi, da begynte stresset å slippe. Jeg kunne ha en rolig og fin dag på lesesalen, da kroppen begynte å riste og gråten bare kom. Mentalt følte jeg at det gikk fint, men kroppen sa imot. Det var kun da disse hendelsene skjedde, at jeg kunne klare å ta meg en pause fra lesinga.

Så leste jeg boka “En ny jord av Eckhart Tolle”. Jeg leste et og et kapittel mens jeg gikk mindfulle turer i skogen, der jeg øvde på tilstedeværelse. Jeg så på hvert tre som at jeg aldri hadde sett akkurat det treet før. Jeg slukte stoffet, tenkte på mamma, på hennes barndom og hvordan vi stopper oss selv. Jeg forstod at jeg hadde vært i en offerrolle, men nå var det nok. Så ble det stille over natta. Jeg ble rolig innvendig. Jeg gikk fra gråteanfall på eksamen, til å kose meg.

You´ll never know how amazing your story can end if you keep living in the same chapter . Turn the page, my love, turn the page.

〰️

You´ll never know how amazing your story can end if you keep living in the same chapter . Turn the page, my love, turn the page. 〰️

Jeg fikk min master i petroleumsteknologi, og flyttet til Stavanger. Der jobbet jeg med noe ganske urelevant og det var nedetider i oljeindustrien. Da valgte jeg å studere til NLP coach, helsecoach, tankefeltterapi, enneagrammet og yogalærer. Endelig lyttet jeg til hjertet og koste meg. For det beste jeg vet, er å møte mennesker, ha dype meningsfulle samtaler, og sammen utvikle oss. Her var det for første gang en gruppe der jeg følte skikkelig trygghet, og jeg kunne gråte og gi slipp. Jeg har enda venner fra denne gruppa, og de er jeg evig takknemlig for <3

På disse coachingsamlingene, fikk jeg alltid vondt i magen, og vi fant ikke ut av det. Jeg kjente at jeg manglet den åndelige delen, den måtte jeg utforske. Jeg fortsatte med yoga, meditasjon og innførte breathwork.

Flere år senere ble jeg kjent med human design, og fant ut at jeg var en prosjektor. Her ble jeg kjent med mine energisenter, og mine sensitiviteter. Jeg kunne se at jeg tok inn mye av andre sin sakrale energi, og følelser. Det var virkelig ikke rart at jeg fikk vondt i magen.

Jeg skjønte at jeg var en høysensitiv introvert empat som elsket å være med mennesker, men som måtte lade opp aleine. Mange brikker falt på plass. Endelig! Jeg sjekket mamma, og hun var også en prosjektor, enda mer sensitiv enn meg.

Jeg tok videre utdannelse innen human design, og sjekket alle rundt meg. Jeg er nerdete opptatt av personlighetstyper, og bruker det hele tiden.

Da pandemien kom, turte jeg endelig å lansere min podcast “Sjelero med Marie”, for her var det jo varslet at flere vil slite psykisk. Jeg var livredd, og trykka på publiser. Så mistet jeg tilgangen og la det på hylla. Etter ca ett år, tikket meldingene inn. Min stemme var visst til stor hjelp for flere tusen mennesker. Folk fikk sove om natta, og flere trengte ikke lenger medisiner. For min stemme ga de indre ro. Jeg startet igjen, fikk logget meg inn på nytt, og fortsatte i det små.

På jobben som ingeniør utviklet jeg meg til å jobbe som teamleder og prosjektleder. Dette var en rolle jeg trivdes i, siden jeg jobbet med mennesker. (Det er jo menneskene som jobber med teknologi.) Vi skulle utvikle gode effektive tjenester for innbyggerne. Vi skulle bruke skattepengene på en god måte. Jeg fikk være med på å lede prosjekt for utvikling av strategi, jobbe med digitalisering, teamutvikling, holde workshops, og masse spennende. Jeg lærte om det å jobbe smart, ikke hardt. Og det prinsippet, har jeg tatt med meg videre.

Her falt det enda mer brikker på plass. I mitt human design er mitt purpose/inkarnasjonskors “right angle cross of service”. Altså, ei som brenner for å kontinuerlig forbedre samfunnet mot det bedre. Jeg ser helheten, og hvor vi bør gå, og hva som må gjøres, mens jeg står stille i stormen. Mitt hjerte gikk derimot til menneskene jeg jobbet med. Jeg så hvordan mange rundt meg sleit seg ut, og ikke fikk ut sitt potensiale. Jeg så de nydelige lojale sjelene som trengte å sette grenser for seg selv. Jeg så så mye muligheter overalt. Jeg følte på håpet! Samtidig så jeg hvor sykt mye vi selvsaboterer. Meg selv inkludert, og mamma.

Jeg hadde sett hvordan en enkelt tanke kunne spinne henne ned til et angstanfall. Og meg selv, en mester i selvsabotasje.

Det finnes to feil. Type 1 - det du ikke burde gjort. Og type 2 - det du lot være å gjøre, som du burde gjort. Jeg har nok definitivt vært mye i den siste kategorien. Har hatt utrolig mye frykt, for filleting. Sakte men sikkert har jeg jobbet meg igjennom mye av det som har holdt meg tilbake.

Jeg ser for meg oss mennesker i verden som et stort puslespill. Vi er alle unike brikker. Når jeg finnet tilbake til mitt autentiske uttrykk, der jeg virkelig er meg, er det lettere å finne min plass i det store bildet. Derfra er det igjen lettere for nabobrikka å finne hvor hen hører hjemme. Vi er en del av noe større enn oss selv.

Nå står jeg her, den dag i dag. Har sagt opp jobben, og har ikke angra ett sekund. Jeg startet opp Sjelero AS, fordi det er mitt kall å bidra til en bedre verden med de gavene jeg har. Jeg er opptatt av å lytte innover, jobbe intuitivt, lede fra hjerte og jobbe bærekraftig. Nå som jeg tillater meg selv å gjøre det, så flyter faktisk livet lettere. Min drøm er å hjelpe deg på din vei <3


Those who love you don't clip your wings. They add another feather so you can fly even higher.

— @broken.angel.pbn